Therese og Ekko sitt lille hjørne

Ekko er et arti lite bøllefrø som egentlig ikke er så veldig bøllete lenger. Han er en belgisk fårehund, tervuren født 21. juni 2008 hos Ida Stiansen. Han er fra A-kullet til Ida og siden han skulle reise så langt syntes hun Apollo var et passende navn. Derfor heter han Apollo Ekko Om hun hadde reiseselskapet eller romferga i tankene er jeg ikke sikker på, men jeg får håpe hun ikke syns Tromsø er så langt at det trengs romferge Ekko ble bare lagt på fordi jeg ville kalle han det i hverdagen. 15. august var endelig dagen kommet til at han skulle bli min! Samme dag skulle jeg begynne på den lange kjøreturen nordover til Tromsø, så Ekko fikk en god innføring i bilkjøring fra første stund. Ida var så snill at hun kom til Oppdal og møtte meg for overleveringen, så jeg sparte ganske mange timers kjøring inn og ut til Tornes. Gutten syntes i utgangspunktet at bur var en veldig unødvendig ting og protesterte med et lydnivå som de fleste kan misunne han. Så søndagen var jeg veldig nærme å kjøpe meg ørepropper, men da gikk det endelig et lys opp for det lille dyret. Det hjelper faktisk ikke å skrike! Så etter det har han alltid lagt seg rett ned og slappet av når man putter han i bilburet.

Ekko er en knakandes kjekk kar med god fantasi. På godt og vondt. Han er nå blitt 14 mnd gammel, og så langt vil jeg si jeg har fått alt jeg ønsket meg i han. En stund ønska jeg meg mer i han, men selv om han fortsatt ikke er en ekstremhund har han blitt en veldig god brukshund men en veldig fin ballanse mellom aktivitet og galskap og evne til å  ikke koke over og miste hodet. Lett å belønne med både ball, drakamp og godbit. Eller bare en pinne for den saks skyld. Han gir aldri opp og syns detaljterping er like kult som alt annet bare han får belønninga si. En perfekt lydighetshund!

Han er en veldig lojal, førerfokusert og samarbeidsvillig hund. På tur løper han aldri langt unna meg, er alltid veldig oppmerksom på om jeg endrer retning eller vil kalle han inn og søker stadig øyekontakt og “spør” om jeg vil han noe på tur.  I tillegg er han en veldig mentalt stabil hund som ikke lett lar seg vippe av pinnen. Jeg kunne ikke fått bedre hund, selv om jeg kunne fått mer hund!

Vi har trent ganske mye lydighet og en del spor og rundering. Jeg er nok flinkere til å trene lydighet enn skogsarbeidet. Runderinga er begrensa til når resten av gjengen trener og spor er jeg rett og slett for dårlig til å huske å trene på. Men det kommer, det kommer.  5. september debuterte vi i lp klasse 1 og fikk opprykk med 189,5 poeng. Så nå er vi igang med å trene til klasse 2 (ok, har jo ikke bare trent kl 1 øvelser før heller da).

Denne lille knotten på 5,3 kg, med ører som gikk i kryss når han var oppmerksom,  fikk jeg i fanget en augustdag.

Og knottenble en 6 mnd gammel hund som lekte seg på østlandet i jula

Og så en snart 11 mnd gammel vårhund som har lagt på seg ganske nøyaktig 20 kg siden første bilde.

Og så 14 mnd gammel på debuten i lp kl 1 5. septbember. Vi har nå flytta ti Trondheim og begynt å trene i Nidaros brukshundklubb.

De tre siste bildene  er tatt av Elisabeth