På lydighetsfronten har vi såvidt starta med sitt, dekk og stå på avstand, noe som kommer godt med i flere av øvelsene oppover i klassene (hihi så får vi vente og se om jeg noen gang kommer meg dit). Jeg burde virkelig jobbe med låsing av bakbein først, men kjenner jeg har veldig lite motivasjon for det… I tillegg blir det fokus på raske reaksjoner på sitt, dekk og stå under bevegelse fremover (pluss det jeg skrev om sist blogg seff). Tenkte jeg skulle prøve å snike meg ned på kunstgressbanen i natt og trene litt

Meeen, det var faktisk ikke lydighetstrening jeg skulle skrive om i dag. Vi har fått trent litt spor i det siste og det er deilig å være i gang! I dag dro jeg, Tone, Tormod og Mailin av gårde med alle dyra. Lyng og Zima skulle gå blodspor mens de andre fikk menneskespor. Ekko sitt var etter vild gjetting i underkant av 300 meter og hadde ligget halvannen time. Han gikk egentlig veldig bra. Det hender han mister sporet. Spesielt i starten (pass på så det ikke blir et mønster at han surrer på starten), men når han detter av jobber han veldig fint for å finne igjen sporet. I det store og hele var vel egentlig ikke dagens spor noen stor utfordring, så nå blir det å øke liggetiden og spesielt øke lengden på sporene. Og selvfølgelig de hersens pinnene. Men jeg klarer virkelig ikke bli enig med meg selv om jeg vil ha apportering eller dekkmarkering. Apportering ligger mest naturlig for han (selvfølgelig), men han har veldig lett for å tygge på pinner. Nåja, dagens spor var ihvertfall vellykka.

Etter vi hadde gått spor tusla vi litt innover og satte oss ned og grilla i finværet. Og siden jeg ikke gidder å skrive så mye i dag legger jeg bare ut bilder jeg (og det er det kanskje flere som er glad for?).

Grillmester Tormod passer på maten, mens vi andre skravler.

Tone syns Mailin har fått seg en søt liten sak som bør sitte stille og kose. Jeg er ikke helt sikker på om Lira er enig.

Spikkedyret…

…og sheltiedyret til Tone.

Zvimedyret til Tormod (som ikke ville stå pent annet enn når jeg lå i lyngen under henne, men hun er pen undenifra også hun).

Lyng i lyngen (hihi nei, jeg blir aldri lei den)

Og lille Ekko-gekko som syntes det var litt vanskelig å ligge og slappe av når Kule-Zima lå rett ved sidenav.

Også lille frøken splitface da. Nevnte jeg at hun er søt?

Fin utsikt hadde vi også, selv om vi ikke gikk så langt.

Noe sier meg at det er meg de flirer av…

Takk for en hyggelig grillings folkens! Ekko tror jeg er fornøyd med turen og har inntatt sammenkrølla horisontal i senga si. Og sånn helt til slutt må jeg ta med et lite bilde av Grynte mens han enda lever.

Grynte ble kjøpt i Jokela. Hos Tytti og gjengen hadde de en sånn gris som sa grynt grynt når man klemte på den. Kuuult tenker Therese! Sånn må vi selvsakt ha! Når den i tillegg overlevde 5 aussier burde den jo tåle en liten belger tenkte Therese i sitt stille sind. Vel, jeg tok feil. Grynte lever enda, men han har fått sprekk på magen og har blitt rimelig hes. Men det hadde jeg også vært om jeg skulle grynta sånn i ett sett som han gjør når Ekko får ha han (pipedyr, og nå også gryntedyr, deles kun ut i korte perioder for å ikke gjøre meg fullstendig gal). Men se så søt han er da hihi