På onsdag var det cup igjen. Jeg hadde selvfølgelig klart å glemme hele greia og kom tre kvarter for seint. Men fikk være med allikevel, så vi heiv oss runt og entra ringen uten noen for for oppvarming. Men det gikk da bra det. 9 eller 9,5 på lineføring. 10 på fvf og 9,5 på dekk fra holt. På dekken hadde han en litt skeiv innsitt som ble til en skeiv dekk. Men, men. Han var nå flink han, så etterpå dro vi og la et lite spor og gikk tur nesten opp på klokka 10 (fjellet klokka 10).
På torsdag var det skrifting av dekk på bilen og levering av hund til Tone (tusen takk for pass Tone!). Jeg og Mailin skulle nemlig på en liten kjøretur til Finland. Vi starta med godt mot og turtla østover og straks sørover i de finske skoger (som forøvrig er jævlig kjedelige). Og humøret ble egentlig ikke noe værre det. Ihvertfall ikke av at vi kom fram til Jokela (rett utenfor Helsinki) og fikk se det vi skulle ha med hjem igjen. Mailin har nemlig fått seg ny hund:

Lille Lira Lirekasse som jeg har fått bli gudmor for (hehe ja, må ikke hunder også ha gudmor?) som takk for å ha holdt ut grunnen til at hun fikk tilnavnet Lirekasse…
Bildene er foresten fritt og freidig stjålet fra siden til Mailin, men ettersom jeg har tatt halvparten av dem er ikke den dårlige samvittigheten overveldende.
Vi var en dag ekstra hos oppdrettern til Lira og jeg må takke Tytti for fantastisk gjestfrihet! Hanna også som gav oss mat og kaffe på vei nordover igjen! Tytti fikk samla mange eiere av Särkivaaranhunder så Mailin skull få hilse på hundene og vi fikk være med å se dem trene. Greit å få se hvordan de trener, og det som slo meg er hvor konkurranseretta de trener. Alt er med kommandering (selv om den ikke alltid blir fulgt) og så konkurranselikt som mulig. Jeg vil ha min hund litt høyere og med mer sprut i enn de hadde, men jeg ser helt klart at rolig pressisjon er det som gir de høye poengene. Allikevel kjenner jeg at jeg vil ofre de poengene for skikkelig attitude på dyret. Vi skal først og fremst ha det moro og så får eventuelle konkurranser komme som bonus. Ellers har jeg blitt snakka høl i huet på med aussiesnakk, fått en ekstreminnføring i alle nordens aussier, hvem som er bra, hvem som ikke er bra, hvem som er i slekt med hvem, hvem som har epilepsi på linjene, hvem som har gitt HD, hvem som har gjort en dårlig mentaltest, hvem som er bra (!), hvem som avler for farge, nye gentester for katarakt osv osv. Men jeg overlevde, og det var en veldig hyggelig helg med hyggelig selskap og fantastisk gjestfrihet! For litt mer fornuftig beskrivelse av helga; se Mailin sin blogg.

En skal tidlig krøkes og alt det der. Jonna (8 år) trener lydighet med pensjonerte Sintti. Jonna hadde en stor forkjærlighet for å line opp alle hundene i dekk, så vi lærte oss ihvertfall det finske ordet for ligg i løpet av helga


Starten på en fremmadsending…
Turen oppover gikk egentlig veldig greit. Det går radig unna på finske motorveier, og det er ikke spesielt mange svinger der det ikke er motorvei heller. Egentlig kan jeg ikke klage på hylinga til Lira, for det var ingen ting i forhold til en viss annen valp jeg hadde en tilsvarende kjøretur med for sånn ca 8 mnd siden. Faktisk var hun veldig flink når hun først skjønte at det ikke var verdens undergang å måtte sitte alene i buret. Og det skader jo ikke akkurat når man ser sånn ut:

Vi stoppa og fikk mat og kaffe hos Hanna som eier Timo, broren til Lira, så vi fikk en god pause, jeg fikk høre enda litt mere aussiesnakk og Lira fikk slite seg litt ut med brorsan. Kjøreturen gikk greit, og etter noen mil kom vi til den norske tollen. Og jaggu får vi ikke kaffe og kake der også. Verden er full av snille mennesker
Etter litt etterlengta soving når jeg kom hjem (nei, setene i Escorten er ikke veldig behagelige å sove i. Nevnte jeg at jeg ønsker meg større bil?) dro jeg og Ekko ut så han skulle få løpe litt i terrenget. Og snakk om lykkelig hund! Han løp rundt og rundt i full fart i en time! Opp og ned, rundt og rundt. Innkalling var det kuleste som noen gang har hendt. På pass sa du? selvfølgelig skal jeg sitte på plass! Klasker ned i dekk på fjell og i lyng uten å registre hva han la seg som om det skulle hanla om liv og død. Hihi det var en lykkelig hund det!
Jeg sitter og leser til eksamen nå, så det skjer ikke så fryktelig mye spennende fremover, men i dag var det lydighetstrening på klubben. Først trente jeg og Mailin litt på en gressbane før vi dro bort på klubben hos de andre. Da trente vi litt fvf med Mailin som forstyrrelse (hun kan være ganske fantasifull forstyrrelse) med kommandering og begynte på avstandsdekk. Det kom jeg plutselig på at vi må trene på, så det er en plan fremover. Men da må jeg selvfølgelig trene avstandssitt og stå også for at han ikke skal henge seg opp i dekkinga. Han har en tendens til det hvis jeg trener for mye på en ting.
På klubben lærte vi inn hopp over hinder i dag (kl1). Det var vel strengt tatt ikke noe problem og vi gikk rett opp på riktig høyde. Jeg må bare huske på å trene mye fvf til hinderet og rundt hinderet så han ikke får for mye fremdrift mot det. Han var veldig flink første økta, men andre økta ble det litt mye forstyrrelser for han og jeg burde gjort det lettere så han lyktes. Det var masse folk, tispe med løpetid som sto og en som bestemte seg for å trene fvf rundt gruppe eller hva den IPO-øvelsen kalles klin oppi oss. Og når jeg da forventer at han skal kunne gå like bra og vanskelig midt oppi dette som når vi er alene så må det jo bli krøll i hodet hans. Altså, han jobba jo, og hadde fin pressisjon på det han gjorde, men han datt ut en god del. Og det er ikke greit, så fremover må jeg passe på å trene lett, men med mye forstyrrelser. Også blir ikke akkurat ting bedre av at jeg blir irritert. Til slutt tok vi en veldig vellykka økt. Nå var han sliten, jeg er jo ikke akkurat kjent for å klare å holde øktene korte, men han jobba fantastisk bra og er faktisk like flink når han egentlig er skikkelig sliten som på starten av en trening. Det eneste jeg ser han er sliten på (bortsett fra tungelengda) er at han klenger litt på fvf og han har ikke like stor fart tilbake med ballen. IPO-menneskene syntes foresten det var rart å belønne med en rød fleeceflette istedenfor skinnfilla, så neste gang skal jeg bruke den rosa pelsdotten.
Så planen fremover er å trene med mer forstyrrelser, men gjøre ting litt lettere (og ikke drive nyinnlæring) når omgivelsene er vanskelige. Lære inn avstandsdekk, -sitt o g -stå. Også skal jeg trene litt mer på klasse 1 hopp over hinder og gå videre til å trene klasse 2 hinderet. Og passe på å trene mye fvf rundt og mot hinderet for å hindre at han trekkes for mye mot det. Jeg må få bedre flyt over apporteringa før vi kan begynne med apport over hinder. Apportering syns jeg er drit kjedelig å trene og det krever at jeg har med meg apportbukkene, men det må selvfølgelig også trenes på. Også skal vi trene litt på å bli liggende mens Mailin prøver å dra han ut av posisjon med båndet fremover. Han skal få jobbe for å bli liggende og gjøre han bevisst på at det som gjelder er å klare å bli liggende uansett hva som skjer. Fellesdekk må jeg også få til å trene på etterhvert, men det er litt vanskelig siden det krever flere som vil trene det (og som har hunder jeg stoler på ikke vil reise seg og gå bort til Ekko).
Samtidig må jeg bli flinkere til å øve på å gå flere øvelser før belønning. Han kan ofte gå lange sammenhengende øvelser uten belønning, men jeg er dårlig til å trene på flere avskilte øvelser etter hverandre før belønning sånn som det vil være på en konkurranse. Og nå kom jeg på en ting til som må trenes på. Baklengsforflytninger i fvf. Forover og til begge sider går grei, det samme med helomvendinger på stedet, men bakover kan han ikke, så det må jeg huske. Også er det ett lite mål å klare å holde en større del av treningsøktene korte med mye pause mellom og la han være den 10 mnd gamle unghunden han er.
Ellers begynner det å bli skikkelig sporterreng nå! Ihvertfall hvis man kjører litt. Så nå blir det spor fremover. Jeg må øke lengden, vanskelighetsgraden og etterhvert også liggetiden (det ligger fra 45 min til halvannen time nå) og jeg MÅ få inn pinner i sporet snart!
Og hvis noen lurer på hvorfor jeg gidder skrive alle disse detaljene som sikkert ikke er interessante for noen andre i bloggen, så er det for at jeg skal huske dem. Jeg klarer aldri å skrive treningslogg, så da kan bloggen fungere som det. Det er frivillig å lese
Nevnte jeg at hun er søt?


Godt sovehjerte ihvertfall… OK, jeg bare må. Ett til:

.